Olivia - Gladkokken spiser

Olivia har blitt en stor kjede og har mange restauranter rundt i landet nå. I følge Olivias nettsider har de mål om å servere den beste pizzaen utenfor Italia og bruker slagordet "Nærmere Italia kommer du ikke" Jeg har spist på Olivia flere ganger tidligere og denne anmeldelsen er basert på min siste opplevelse. Olivia er veldig populært og restaurantene jeg har besøkt har både fine lokasjoner og vakkert interiør. For meg var denne opplevelsen ganske variert og kan vel ikke si meg enig i at de har den beste pizzaen utenfor Italia.

Jeg besøkte Olivia avdeling Eger i Oslo en onsdag ettermiddag. Jeg er glad jeg hadde bestilt bord for de måtte sende flere håpefulle gjester ut døren for restauranten var faktisk full. Det i seg selv synes jeg er imponerende en onsdag i februar. Vi ble vist til bordet og en flaske vann, to glass og menyer ble lagt igjen på bordet. Jeg ønsket et godt grunnlag for å kunne gi de en rettferdig anmeldelse og bestilte et variert utvalg fra menyen. Vi bestilte et par Italienske øl hver og gledet oss til middag.

Som starters bestilte jeg Focaccia med to typer pesto og aioli samt en skål med oliven. Sausene var gode og det var store og flotte oliven. Jeg savnet litt stekeskorpe på brødet, men det smakte godt. Forrettene hos Olivia var veldig hyggelig priset.

Som neste retter bestilte vi to ulike en retter en kyllingsalat med navnet "Insalata pollo e pancetta" og en pastarett jeg er veldig glad i som heter Bucatini all`Amatricana. Denne pastaretten har jeg selv laget flere ganger og er en enkel og nydelig pastarett som skal bestå av Bucatini (hule spagetti) guanciale, pecorino og San Marzano tomater. Jeg fikk smakt på begge rettene og her var jeg ikke så imponert. Kyllingsalaten hadde rikelig med kyllingbryst og den inneholder også sprøstekt pancetta og parmesan. Salaten var blandet i en litt syrlig dressing og kyllingen var mør, men ganske små smakløs. Pastaretten var også ganske så langt fra sånn den opprinnelig skal smake. Helt grei pastarett, men manglet smaken av fettet fra Guanciale (speket giisekjaker) noe som gir retten den veldig gode smaken.

Vi måtte jo også teste en pizza og neste bestilling var en bestselgerne til Olivia: Pizza Diavola. Denne pizzaen er merket picante og skal inneholde sterk italiensk salami, pecorino og oregano. Jeg har spist samme pizza tidligere for noen år siden og syntes den da var veldig god. Denne gangen var ikke pizzabakerene like heldige. Her virket det som de hadde glemt å sette på undervarmen på pizzaovnen. Bunnen var helt myk under og på kanten til rå. Den hadde fin stekteskrope på oversiden, men totalt sett var ikke bunnen mye å skryte av denne gangen. Fyllet var godt, men det var ganske så lite ost både av mozzarella og pecorino. Dette var for meg langt unna den beste pizzaen utenfor Italia.

Vi avsluttet måltidet med en espresso Martini og delte en kule med Italiensk iskrem med hasselnøtter. Både iskremen og drinken var god, men meget enkelt servert og kunne gjerne vært litt mer gavmilde med hasselnøttene.

Som oppsummering vil jeg si at jeg forstår veldig godt hvorfor Olivia har blitt så populære. Veldig flotte lokaler og stemningen er super. Servicen var god selv om det var mye mennesker tilstede. Maten var for meg litt skuffende og følte meg ikke nærmere Italia av denne middagen. Du får mat for en hyggelig pris i flotte lokaler og et et flott sted for å møte venner for en hyggelig kveld så lenge du ikke har for høye krav til maten.